WWW.TUR.TIPS

Slapp sauene inn i fjellet i dag.

Gikk med de inn til Øverlii. Vi lot de være igjen der, da de ble veldig opptatt med alle den gode maten de fant.

Vi lå over til mandag på Skykkjeset.

Stablet opp all veden vi hogg i vinter.

Første turen inn til Skykkjeset på beina i år. Gikk inn sent på kvelden og overnattet.

Snøen ligger fortsat jevnt fra Leitet og inn. Så ble litt løping på snø.

Er vel en god halvmeter med snå på flatene enda. Men har begynt å tine på myrene heldigvis.

Flotte solnedganger de siste dagene:

Kveldstur på Tingsteinen i dag.

Løp på snøen halve vegen. Fast og fin snø.

Ser ut til å være bra skiføre enda.

Kveldstur på Tingsteinen i dag.

Løp på snøen halve vegen. Fast og fin snø.

Ser ut til å være bra skiføre enda.

Mandagstur på Lønahorgi i Juni på ski !!

Parkerte bilen på parkeringsplassen på Tråstølen. Kunne ta på siene ved bilen.

Bra påskeføre. Var vassing i bløt nysnø nederste delen. Men fr kvilehytta og opp var det flott påskeføre. Flott påskeføre ned igjen !!

Har enda ikke begynt med sommeraktiviteter da skiføret enda er flott !

Mandagstur på Lønahorgi i dag og.

Måtte kjøre opp til Tråstølen i dag. Nesten ikke snø igjen i de nederste bakkene.

Vasset i slusj opp til horgaletten. Tørr fin snø resten av vegen opp.

Flott slusjføre ned igjen :)

Fantastisk utsikt på Gråsidetoppen. Ser alle fjellene rundt Voss, og Vangen med SKulestadmoen.

Veldig varmt nederst i lia. Ble passelig temperatur lenger opp. Kunne gå i ullskjorte helt opp.

Gikk opp rett etter jobb. Nede igjen til 18:30. Da hadde det allerede begynt å fryse på igjen. Men flott slusj nederst i lia.

I dag var det 10'ende mandagsturen på Lønahorgi i år.

Fantastisk varmt og fint i dag. Gikk i ulltrøye helt opp. Lunken vind.

Jevnt slushføre hele veien. Perfekt for telemark.

Søndag var jeg og Lars på Bakkanosi.

Fantastisk utsikt ned mot nærøyfjorden.

Godt og varmt i vårsolen. Fint føre opp, men ble veldig tregt på veg ned igjen. Finkornest snø som tinte i solen.

Mandagsturen på Lønahorgi.

Pudder nederst, men avblåst og hardt øverst.

Ble ekkel skorpå på vegen ned igjen. Hadde håpt på att det skulle være bedre pudderføre. Men snøen har nok vert for bløt.

Gikk med Sverre via Fagerlig og Hengsdalsskar. Når vi kom over Steinhytta ble sikten så dårlig att vi valgte å snu. Lett snødryss og fin temperatur.

Supert pudderføre ned igjen. Rast på Skykkjeset.

-

-

Hadde litt dårlig tid i dag for å rekke ned igjen til TKD graderingen for ungene.

Tok en "snarvei" opp Bodegaen til Kvilehytta i dag. I bratteste laget, men fungerte veldig bra på dagens føre. Skare med halv cm. pudder. Har blitt vant til Storetind skiene med plastsko på hardt føre nedover. Fikk bra fart ned igjen utforløypa.

--

Gikk opp til Horgaletten. Veldig vekslende vår med blå himmel, og plutselig vannrett sludd og tåke.

Sikten var kun ett par meter på Horgaletten, så sklei ned igjen og gikk opp på Ekspressheistoppen istedetfor.

Forferdelig føre med kram nysnø med isskorpe øverst.

Bra slush fra slettafjellet og ned.

(Var så dårlig sikt, att det ikke ble noe bilde i dag)

Det ble to turer på Lønahorgi denne uken.

Supert telemarkføre fra Kvilehytta og ned. Slush !
Ble forbigått av Randoneegjengen på Voss med blant annet Lars Erik Skjervheim. Holdt følge til oppunder Horgaletten. Snakket med de igjen på toppen når de var på veg ned igjen.
Det datt av en kjempestor isklump fra antennen; bilstørrelse. Heldigvis er det tak under antennen.

Mandagsturen på Lønahorgi.

Mildt og fint i dag. Plussgrader nederst. Mjult føre opp til Horgaletten.

Is resten av vegen opp.

Sola kikket frem under skydekket rett før solnedgang.

Supert telemarkføre fra Horgaletten og ned.

{joomplucat:99 limit=4}

Overnattet på Skykkjeset fra fredagen. Gikk en ettermiddagstur på Hondalsnuten.

Varmt og godt i sola, og nesten helt vindstille.

Hadde nesten ikke tint noe i sola. Kun de bratteste bakkene som var litt bløte. Men jeg gikk litt seint, så det hadde frosset på igjen.

Flott lag med fokksnø over det meste. Så godt skliføre.

Den vanlige mandagsturen på Lønahorgi. I dag var det klart nok vær til å gå helt opp. Men tåka kom til jeg skulle ned igjen. Så måtte "føle" meg fram til jeg kom nedom første bakken.

Endomondoen fikk vist ett illebefinnende da telefonen klikka på toppen. Ikke 57 minutt opp, men 1 time og 52 minutt :D
Skavlete og snøblindt. Gikk med Storetind og plastsko. Plastskoene gir god støtte for kanting på hardt føre både opp og ned. Men skiene svinger faktisk MYE bedre med lærsko. Det føles som om bindingene burde vert montert lenger frem ved bruk av plastsko. Tuppene slår litt opp, og telemarksvingene sitter ikke like godt.

En liten tur på expressheis-toppen mens Helena var på turn.

Det regnet helt opp. Forferdelig føre. Snøen var som lim.

Første turen med plastsko på Storetindskiene. Var overaskende lett. Og skoene flekset fint.

Fikk ikke testet ski og sko med skliing nedover p.g.a. det forferdelige føret.

Fikk fri denne Fredagen etter en jobbreise på Onsdagen.

Passte supert da det var solgløtt på morgenen.

Gikk i 40 cm pudder opp til Nonfjell. Derifra blåste det vanvittig. Det hadde faktisk begynt å bli avblåst på vegen ned igjen.

Men var forsatt dyp pudder lenger nede.

Gøy å få prøvd de nye skiene på vekslende føre. Skar greit igjennom mjuke fokkskavler og parti med hard skare. Telemarksvinger satt godt :)

Se flere bilder her:

Mandagstrening: Bavallen - Horgaletten - Tråstølen

Første turen med Storetind opp Bavallen. 10 cm nysnø og mildt vær. Tåke og vind gjorde att jeg snudde på Horgaletten.

Gikk med halvfeller. Det fungerer ikke så veldig bra i tørr puddersnø i bratt tereng. Ble mye kryssing

Storetind skiene var fantastiske å skli med. Telemarksvingene satt utrolig bra. Men de er i breieste laget nå en prøver å skrense på hardt føre med lærsko.

En liten kveldstur på tingsteinen i dag. Flott pudderføre. Ca 20 cm. Første turen men de nye Storetind skiene. Utrolig lette ski. Bra flyt i løssnøen. Voile tre pin bibdingene er veldig lette å gå med opp, og dønn stabile nedover med stropp bak skoen.

Fantastisk føre og vær på Oksen nå:

Her er en liten video fra turen:

Her er en liten video fra en tur på Hondalsnuten 25.Mars

Var en ettermiddagstur på Lønahorgi sammen med Sverre.

Nydelig solnedgang.

{joomplucat:63 limit=4}

Var en rask tur på "Nose" ved Lofthus. (Mens resten av fammilien var i Mikkelparken). Det er ett flott utsiktspunkt på 940moh.

På 650 til 700 meter finner du Monketrappene. Det er steintrapper som noen munker har lagt på trettenhundretallet.

Nose at Lofthus

-

Se panoramabilde fra "Nose" her:

Jeg avsluttet påsken med en tur over Raundalsryggen.

Jeg og Lars gikk fra Liasete på Ulvikhøgda, via Olastøl - Stavaskarsnuten - Olskavlen - Seldalsnuten - Skipadalsnuten - Horndalsnuten, og ned igjen til Skaftedalen.

Her ser dere Sørfjorden og Granvin til venstre, Seldalsnuten i midten , og Voss Raundalen til høyre.

Jeg gikk en kveldstur på Lønahorgi. Det var nydelig vær med flott solnedgang. Tok en del bilder fra Lønahorgi etter det ble mørkt. Etterpå skled jeg ned igjen med hodelykt og måneskinn.
{joomplucat:52 limit=4|columns=2|ordering=random}
Det var ett forferdelig isete føre. Det var så vidt det gikk an å få stavene gjennom skaren. På vegen ned kjørte jeg av ståltkanene på skiene mine :(

{nomultithumb}

Odd og jeg hadde den tradisjonelle 1. mai turen. Men i år ble det på 30. april p.g.a. konfirmasjon.

Olav Mo var også med.

I år gikk vi Tjoflott - Oksen - Ingebjørgnuten - Stokksel. Det var supert vær og føre ! Og vi fikk noen fantastiske nedoverbakker med telemarksvinger, (og ett par trynings ).

Trykk på les med for å se resten: 

Hadde en super tur på Vassfjøra. Vi kjørte inn på Ulvikhøgda. Derfra syklet vi rundt Solsævatnet. Derifra gikk vi opp på Vassfjøra. På veien ned igjen så vi på ruinene etter skiferbruddet rett under Vassfjøra. Det var og rester etter taubanen som gikk helt ned til Osa.

Solsævatnet - Vassfjøra - Solsævatnet

Jeg rakk en liten tur på Horndalsnuten i solnedgang i kveld.

Siden jeg hadde vert kirkevert for vigslingsgudstjeneste, og medhørende kirkekaffe etterpå, fikk jeg ikke startet turen før halv fem.

Jeg tok igjen solen i bjørkelia under Skytjeset.

Se resten av turen her:

En liten tur opp til steinhytta 16.jan.

Veldig lite snø i fjellet. bare løst puuder som er blåst vekk. Gikk på lyng flere plasser.

Oksen 1. mai

Vi var på den tradisjonelle 1. mai turen til Oksen.

Det var tint godt i bakkene. Så vi måtte lete litt etter snøen i begynnelsen. Måtte gå ca. en kilometer i skogen før vi kunne ta på skiene.

Vi var litt skeptisk til isen på Oksetjønn, så vi gikk rundt

Odd gikk med flagget til tops hele veien. Vi satte det igjen på varden som 1. mai hilsen.

Robert var også med.

På veg ned igjen ble det en del barmarks-kjøring med ski. Vi fant ut att skiene gle like godt på myr som i råtten snø

I dag var vi (jeg, Sverre Midlang, og Kjell Arne Jørdre), på skitur til Oksen. Det var siste dagen i påsken og knalvær, så vi måtte benytte oss av denne dagen. Det var den beste dagen denne påsken. Super sol og god utsikt. Og føret var nok det beste jeg har opplevd denne vinteren. Vi startet tidlig så det var god skare, og faktisk noen centimeter nysnø.

Se alle bildene her:

Vi fikk også se reinflokken i Granvin på nært hold. Og ett par ryper som satt og trykket helt til jeg var bare noen meter fra.

Her kan du se video av en merkelig vannkilde vi fant på vegen opp mot toppen:

På veg ned igjen gikk vi opp på Ingebjørgnuten. Da fikk vi en super nedkjøring til Dalsete.

Her kan du se ett stort panoramabilde fra Oksen.

Her kan du se GPS Log av turen

Lørdag var vi på tur til Vassfjøra. Det var meg, Kjell Arne, og Lars. Det var supert føre, og knallvær.

Vi kjørte bil til Mjølfjell. Derfra tok vi toget til Upsete. I fra Upsete er det merket løype fram til Kaldevasshytta. Der tok vi en matpause før vi forsatte mot Vassfjøra. I fra kaldevasshytta var det flere vann vi gikk over. Det var suprt føre og universalklisteret var perfekt smurning. Så da gikk det unna. På slutten er det 300 meter stigning opp mot Vassfjøra. På toppen er det super utsikt ned i ulvikafjorden, og hardangervidda andre vegen.

Vi gikk en annen vei ned igjen slik att vi kom direkte ned til Mjølfjell der bilen stod. Det var en del bratte partier, men det var kjempefint å skli ned igjen.

Se panoramabilde fra Vassfjøra her !!

Trykk på "Read more" for å lese mer.

{gpxtrackmap}Fagerli-Hondalsnuten.gpx{/gpxtrackmap}

De fleste har vel opplevd at limet på fellene har blitt dårlig etterhvert. Noen feller varer i mange år, mens andre kanskje blir dårlige etter bare ett år. Noe er nok p.g.a. forskjellige kvalitet. Men det kan og være p.g.a. dårlig behandling av fellene.

Fellene var bra helt til jeg gjorde en tabbe i fjor vår. Jeg glidet skiene mine, og børstet de etterpå. Men jeg hadde ikke tatt meg tid til å tørke av skiene skikkelig etterpå. Så det lå masse voks støv igjen på skiene når jeg satte på fellene. Etter det ble fellene helt elendig. De har så vidt hengt på skiene. Men når det er veldig kaldt, eller bløtt, detter fellene fort av. Irriterende når en har planlagt tur, og fellene ramler av i begynnelsen av turen.

Jeg vurderte om jeg skulle legge på ny lim på fellene. Det koster en del, og er ikke garantert at det blir helt bra det heller. Men så fant jeg ett tips på nett. Det kunne jo ikke bli værre av å prøve det. Fellene mine er orginale Fischer feller produsert av Pomoca.

Rejuvinering av fellelim med strykejern:

Trikset er å varme opp limet med strykejern (evetnuelt skibrenner). Hvis limet ditt er blitt tørt og uten heft virker det som det får tilbake den mjuke klebete overflate. Hvis limet er blitt klumpete vil det flyte utover å få en jevn overflate. Rusk og rask i fellene virker som det synker ned i limen, og limen dekker over rusket.

Jeg festet fellene på en planke med skrutvinger. For att limet ikke skulle feste seg på strykejernet dekket jeg fellen med matpapir. Ikke bakepapir siden det har ett vokslag som kan blande seg med limen. 

Jeg satte strykejernet på medium / ull. Så strøk jeg sakte over fellene så jeg kunne se att limet fløt utover og fikke en blank overflate.

Etterpå lot jeg limet kjøle seg ned i en time før jeg tok av matpapiret. Papiret satt veldig godt fast, og jeg var redd jeg hadde ødelagt fellelimet totatalt. Men jeg varmet forsiktig opp igjen litt og litt mens jeg dro av matpapiret. Da løsnet det greit. Etter at matpapiret var tatt av hang jeg fellene til tørk i 24 timer uten beskyttelsesfolie.

Dagen etter tok jeg en test-tur på Hondalsnuten. Det var -17 grader og knusktørr pudder. Noe fellene mine likte svært dårlig tidligere. Men nå satt fellene bra helt opp. De satt faktisk ganske bra når jeg skulle dra de av på toppen. Så denne prosedyren kan jeg anbefale dersom fellelimen på fellene dine er blitt veldig dårlig. Koster bare 5 kroner i matpapir og strøm :) Mye billigere og enklere enn å legge på ny lim. 

Her er en video av første test etter 5 km tur i -17 grader og knusktørr pudder.

 {mp4}rejuvinated-skins{/mp4}

! Dersom dere prøver dette gjør dere det på eget ansvar. Det kan være forskjell på feller og fellelim. Og dette virker kanskje ikke på alle typer feller !

Tips for å få fellene til å vare lenger:

- Jeg bruker å legge de sammen med beskyttelses-folie ( protective nesh / backing foil). Det tror jeg er det mest gunstige for fellene. Lim mot lim er vanligvis greit, men på noen feller kan limet løsne når du tar fellene fra hverandre. Og noen feller har så kraftig lim att en sliter med å få de fra hverandre.

- Etter hver tur henger jeg fellene til tørk på verkstedet. Der er det ca 10 grader om vinteren. Det er nok til at de tørker. Men ikke så varmt at limet vil degradere. Jeg lar de henger med beskyttelses-folien på. Det forhindrer at støv og rusk legger seg på limen.

- Pass på å ikke få rusk, støv, gras osv i fellelimen.

Telemark entusiastene ser desverre ut til å være en utdøende rase. Og godt telemarkutstyr for topptur er ikke lett å få tak i. Enten er det tungt og stivt. Eller så er det svindyrt. Utviklingen går rivende i lett randonee-utstyr med tec-bindinger. Men når det gjelder telemark-utstyr har det desverre skjedd veldig lite. Det har kommet noen spennende løsninger med tec-tå og løs hel. Men prislappen er skyhøy, utstyret har litt barnesykdommer, og det finnes bare ett fåtall støvler. I tillegg er støvlene tunge og stive. 

Jeg har gått for en annen løsning som sikkert mange synes er gammeldags. Men den fungere utmerket, er billig, og ikke minst lett !

Jeg kjører faktisk på 75mm bindinger ! 

Binding oppover:

Som binding bruker jeg en Voile 3 pin med enkel modifikasjon: Vidjen (hel-kabelen) til denne bindingen er enkel å ta av. Det sies at 1 kilo på foten, er 5 kiloni sekken. Og det stemmer nok bra etter min erfaring. Så når jeg går opp hekter jeg av vidjene og putter de i sekken. Jeg har veid bindingene inkludert 10mm heveplate. Og det er 270 gram. Det er ca samme vekt som en vanlig rando-binding. Skoene henger godt fast med 3 pin og klemme, samtidig som de flekser lett. Dersom du vil ha det enda lettere kan du montere bindingen direkte på skien. Da er det bare 180 gram. Men vil absolutt anbefale å ha heveplater. Dette gjør skiene lettere å kante ved traversering, og faktisk mer stabile nedover. Så da har vi løst første problem: lett binding opp.

Sko:

Når det gjelder sko er faktisk 75mm skoene helt ok. En Scarpa T2 eco er mer en stiv nok, og samtidig ok flex til å gå med skiene over lengre avstander. De er en del tyngre og stivere enn proffe rando-sko. Men likevel helt grei. Vanlige 75mm skinnsko er ganske tunge og stive de og. Plastskoene har en tjukk og mjuk innersko, så de er mindre sjans til å få gnagsår i en plastsko enn skinnsko. Sammenlignet med Scarpa TX Pro (som egentlig er den eneste aktuelle tech skoen), en den faktisk litt lettere. 1680 vs 1750 gram. Dersom en vil ha noe enda lettere kan en bruke Scarpa T4 som er bare 1340 gram. Da nærmer det seg rando sko på kiloen. Men T4 er ikke fullt så stabil da den er lavere.

Binding nedover:

Så var det nedover. De orginale vidjene på Voile 3 pin bindingen er desverre ganske slapp, så det fungerer ikke. Men vidjene fra Rottefella Cobra passer rett på Voile bindingen. De røde vidjene kan en stramme bra for å få full kontroll nedover. Gamle rottefella bindinger finnes billig på Finn.no. Fleksen med cobra vidjene er også perfekt, jevn, og stram nok til full kontroll. Eneste problemet er at det ikke er noen utløsningsmekanisme. Så hvis du tryner skikkelig, er det knærne dine som "løser ut" og ikke bindingene. Men med rett "telemark fallteknikk" går det bra. Ved tryning rett fram er det det å vri seg litt til siden og lande på skrå på skuldren og ta en "kontrollert" kollbøtte. Men det beste er selvfølgelig å bli så god at en ikke tryner.

For å letter kunne ta av og på vidjene når du går oppover har jeg snudd bøylene opp ned. Da er det bare å vippe de opp, og ut av festet i bindingen.

Jeg bruker dette oppsettet på både smale og breie ski, og det fungerer bra. Har ett par lette Skitrab ski som er 85mm, og ett par breiere Fischer ski som er 96mm. Det fungerer helt fint på 96mm. Men jeg tror ikke jeg vil nabefale denne løsningen for ski over 100mm.

Montering av binding:

Hvordan bindingen monteres på skiene har mye å si for hvor stabile de blir å skli med. Tror dette er enda viktigere med telemark. Den tradisjonelle måten å montere telemarkbindinger på er att tåballen / trykkpunktet mot skien skal være på skiens monteringsmerke. Dette fungerer ikke på moderne rando ski. Det fins så å si ingen nye ski som blir laget spesielt til telemark. Skiegenskapene er tiltenkt rando. Så monteringspunktet er satt opp for å være på monteringspunktet på en rando-sko. Jeg har prøvd med montering av telemark-bindingen på forskjellige plasser på skiene. Det jeg har funnet ut er att det beste er å montere bindingen slik att merket på skoen / bootcenter og skien er rett over hverandre, evetuelt att skoen er 5 til 10 mm bak merket. Egentlig akkurat som rando bindinger. De fleste nye ski har vippepunkt på bootcenter merket, og har avansert geometri som er beregnet for rett bindingsmontering.

En annen ting er at telemark-stilen. Når en sklir telemark med plastsko og rando-ski er det best med en litt annen telemark-stil der en har like mye vekt på begge beina. Tradisjonell stil er å ha mest vekt på det fremste beinet. Med plastsko må en legge mer trykk på bakerste foten og styre litt med den og. Ved å ha like mye vekt på begge føttene blir en mer stabil, og får litt mer flyt også. Da vil og presspunktet mot skia være litt lenger bak. Dette tilsier att bindingen må være lenger frem. Altså på bootcenter.

Ved montering av telemarkbindinger på bootcenter blir skiene MYE mer stabil, og du kan skli hardere. Skiene får mer grep ved skrensing. Og du får og mer flyt i løssnø. Det blir og lettere å gå oppover med bindingene på bootcenter, da tuppen letter lettere og holder seg over snøen.

Ved montering av binding bak bootcenter merket er det lett att tuppen vipper for mye opp ved skliing. Da bli skien ustabil ved hardt trykk, ustabil i fart, og mister lettere grepet på hardt føre. De er og tyngre å gå oppover med da tuppen letter subber, og ikke søker så mye opp på snøen.

Her ser du bilde av forskjellen ved tradisjonell telemark montering til venstre, og "moderne" telemark montering til høyre:

Sliter du med dårlige og tunge fester for skifellene dine på toppturskiene dine ? Her er ett tips som fungerer utmerket. Dersom du ikke har ski med noen gode originale fellefester, er det ofte dårlige universalfester til fellene. Som regel er det en bøyle som du hekter over tuppen fremme, og av og til med strikk. De har to bakdeler. Det ene er at de ofte subber nedi snøen, slik at det bremser og blir tungt å gå. Det andre er at de er lett å sparke av dersom du kommer borti med tuppen på den andre skia.

Løsningen er veldig enkel og billig, og den veier nærmest ingen ting:

Trykk på les mer for å se løsningen: