Featured

Reparasjon av dårlig fellelim

De fleste har vel opplevd at limet på fellene har blitt dårlig etterhvert. Noen feller varer i mange år, mens andre kanskje blir dårlige etter bare ett år. Noe er nok p.g.a. forskjellige kvalitet. Men det kan og være p.g.a. dårlig behandling av fellene.

Fellene var bra helt til jeg gjorde en tabbe i fjor vår. Jeg glidet skiene mine, og børstet de etterpå. Men jeg hadde ikke tatt meg tid til å tørke av skiene skikkelig etterpå. Så det lå masse voks støv igjen på skiene når jeg satte på fellene. Etter det ble fellene helt elendig. De har så vidt hengt på skiene. Men når det er veldig kaldt, eller bløtt, detter fellene fort av. Irriterende når en har planlagt tur, og fellene ramler av i begynnelsen av turen.

Jeg vurderte om jeg skulle legge på ny lim på fellene. Det koster en del, og er ikke garantert at det blir helt bra det heller. Men så fant jeg ett tips på nett. Det kunne jo ikke bli værre av å prøve det. Fellene mine er orginale Fischer feller produsert av Pomoca.

Rejuvinering av fellelim med strykejern:

IMG 20210202 200321 

Trikset er å varme opp limet med strykejern (evetnuelt skibrenner). Hvis limet ditt er blitt tørt og uten heft virker det som det får tilbake den mjuke klebete overflate. Hvis limet er blitt klumpete vil det flyte utover å få en jevn overflate. Rusk og rask i fellene virker som det synker ned i limen, og limen dekker over rusket.

Jeg festet fellene på en planke med skrutvinger. For att limet ikke skulle feste seg på strykejernet dekket jeg fellen med matpapir. Ikke bakepapir siden det har ett vokslag som kan blande seg med limen. 

IMG 20210202 200450

Jeg satte strykejernet på medium / ull. Så strøk jeg sakte over fellene så jeg kunne se att limet fløt utover og fikke en blank overflate.

IMG 20210202 201004

Etterpå lot jeg limet kjøle seg ned i en time før jeg tok av matpapiret. Papiret satt veldig godt fast, og jeg var redd jeg hadde ødelagt fellelimet totatalt. Men jeg varmet forsiktig opp igjen litt og litt mens jeg dro av matpapiret. Da løsnet det greit. Etter at matpapiret var tatt av hang jeg fellene til tørk i 24 timer uten beskyttelsesfolie.

Dagen etter tok jeg en test-tur på Hondalsnuten. Det var -17 grader og knusktørr pudder. Noe fellene mine likte svært dårlig tidligere. Men nå satt fellene bra helt opp. De satt faktisk ganske bra når jeg skulle dra de av på toppen. Så denne prosedyren kan jeg anbefale dersom fellelimen på fellene dine er blitt veldig dårlig. Koster bare 5 kroner i matpapir og strøm :) Mye billigere og enklere enn å legge på ny lim. 

Her er en video av første test etter 5 km tur i -17 grader og knusktørr pudder.

 {mp4}rejuvinated-skins{/mp4}

! Dersom dere prøver dette gjør dere det på eget ansvar. Det kan være forskjell på feller og fellelim. Og dette virker kanskje ikke på alle typer feller !

Tips for å få fellene til å vare lenger:

- Jeg bruker å legge de sammen med beskyttelses-folie ( protective nesh / backing foil). Det tror jeg er det mest gunstige for fellene. Lim mot lim er vanligvis greit, men på noen feller kan limet løsne når du tar fellene fra hverandre. Og noen feller har så kraftig lim att en sliter med å få de fra hverandre.

- Etter hver tur henger jeg fellene til tørk på verkstedet. Der er det ca 10 grader om vinteren. Det er nok til at de tørker. Men ikke så varmt at limet vil degradere. Jeg lar de henger med beskyttelses-folien på. Det forhindrer at støv og rusk legger seg på limen.

- Pass på å ikke få rusk, støv, gras osv i fellelimen.

Featured

Min løsning på lett Telemark utstyr for topptur

Telemark entusiastene ser desverre ut til å være en utdøende rase. Og godt telemarkutstyr for topptur er ikke lett å få tak i. Enten er det tungt og stivt. Eller så er det svindyrt. Utviklingen går rivende i lett randonee-utstyr med tec-bindinger. Men når det gjelder telemark-utstyr har det desverre skjedd veldig lite. Det har kommet noen spennende løsninger med tec-tå og løs hel. Men prislappen er skyhøy, utstyret har litt barnesykdommer, og det finnes bare ett fåtall støvler. I tillegg er støvlene tunge og stive. 

Jeg har gått for en annen løsning som sikkert mange synes er gammeldags. Men den fungere utmerket, er billig, og ikke minst lett !

Jeg kjører faktisk på 75mm bindinger ! 

Binding oppover:

Som binding bruker jeg en Voile 3 pin med enkel modifikasjon: Vidjen (hel-kabelen) til denne bindingen er enkel å ta av. Det sies at 1 kilo på foten, er 5 kiloni sekken. Og det stemmer nok bra etter min erfaring. Så når jeg går opp hekter jeg av vidjene og putter de i sekken. Jeg har veid bindingene inkludert 10mm heveplate. Og det er 270 gram. Det er ca samme vekt som en vanlig rando-binding. Skoene henger godt fast med 3 pin og klemme, samtidig som de flekser lett. Dersom du vil ha det enda lettere kan du montere bindingen direkte på skien. Da er det bare 180 gram. Men vil absolutt anbefale å ha heveplater. Dette gjør skiene lettere å kante ved traversering, og faktisk mer stabile nedover. Så da har vi løst første problem: lett binding opp.

IMG 20200221 185840

Sko:

Når det gjelder sko er faktisk 75mm skoene helt ok. En Scarpa T2 eco er mer en stiv nok, og samtidig ok flex til å gå med skiene over lengre avstander. De er en del tyngre og stivere enn proffe rando-sko. Men likevel helt grei. Vanlige 75mm skinnsko er ganske tunge og stive de og. Plastskoene har en tjukk og mjuk innersko, så de er mindre sjans til å få gnagsår i en plastsko enn skinnsko. Sammenlignet med Scarpa TX Pro (som egentlig er den eneste aktuelle tech skoen), en den faktisk litt lettere. 1680 vs 1750 gram. Dersom en vil ha noe enda lettere kan en bruke Scarpa T4 som er bare 1340 gram. Da nærmer det seg rando sko på kiloen. Men T4 er ikke fullt så stabil da den er lavere.

IMG 20200221 190020

Binding nedover:

Så var det nedover. De orginale vidjene på Voile 3 pin bindingen er desverre ganske slapp, så det fungerer ikke. Men vidjene fra Rottefella Cobra passer rett på Voile bindingen. De røde vidjene kan en stramme bra for å få full kontroll nedover. Gamle rottefella bindinger finnes billig på Finn.no. Fleksen med cobra vidjene er også perfekt, jevn, og stram nok til full kontroll. Eneste problemet er at det ikke er noen utløsningsmekanisme. Så hvis du tryner skikkelig, er det knærne dine som "løser ut" og ikke bindingene. Men med rett "telemark fallteknikk" går det bra. Ved tryning rett fram er det det å vri seg litt til siden og lande på skrå på skuldren og ta en "kontrollert" kollbøtte. Men det beste er selvfølgelig å bli så god at en ikke tryner.

IMG 20200221 190100

For å letter kunne ta av og på vidjene når du går oppover har jeg snudd bøylene opp ned. Da er det bare å vippe de opp, og ut av festet i bindingen.

Jeg bruker dette oppsettet på både smale og breie ski, og det fungerer bra. Har ett par lette Skitrab ski som er 85mm, og ett par breiere Fischer ski som er 96mm. Det fungerer helt fint på 96mm. Men jeg tror ikke jeg vil nabefale denne løsningen for ski over 100mm.

IMG 20200221 184904

Montering av binding:

Hvordan bindingen monteres på skiene har mye å si for hvor stabile de blir å skli med. Tror dette er enda viktigere med telemark. Den tradisjonelle måten å montere telemarkbindinger på er att tåballen / trykkpunktet mot skien skal være på skiens monteringsmerke. Dette fungerer ikke på moderne rando ski. Det fins så å si ingen nye ski som blir laget spesielt til telemark. Skiegenskapene er tiltenkt rando. Så monteringspunktet er satt opp for å være på monteringspunktet på en rando-sko. Jeg har prøvd med montering av telemark-bindingen på forskjellige plasser på skiene. Det jeg har funnet ut er att det beste er å montere bindingen slik att merket på skoen / bootcenter og skien er rett over hverandre, evetuelt att skoen er 5 til 10 mm bak merket. Egentlig akkurat som rando bindinger. De fleste nye ski har vippepunkt på bootcenter merket, og har avansert geometri som er beregnet for rett bindingsmontering.

En annen ting er at telemark-stilen. Når en sklir telemark med plastsko og rando-ski er det best med en litt annen telemark-stil der en har like mye vekt på begge beina. Tradisjonell stil er å ha mest vekt på det fremste beinet. Med plastsko må en legge mer trykk på bakerste foten og styre litt med den og. Ved å ha like mye vekt på begge føttene blir en mer stabil, og får litt mer flyt også. Da vil og presspunktet mot skia være litt lenger bak. Dette tilsier att bindingen må være lenger frem. Altså på bootcenter.

Ved montering av telemarkbindinger på bootcenter blir skiene MYE mer stabil, og du kan skli hardere. Skiene får mer grep ved skrensing. Og du får og mer flyt i løssnø. Det blir og lettere å gå oppover med bindingene på bootcenter, da tuppen letter lettere og holder seg over snøen.

Ved montering av binding bak bootcenter merket er det lett att tuppen vipper for mye opp ved skliing. Da bli skien ustabil ved hardt trykk, ustabil i fart, og mister lettere grepet på hardt føre. De er og tyngre å gå oppover med da tuppen letter subber, og ikke søker så mye opp på snøen.

Her ser du bilde av forskjellen ved tradisjonell telemark montering til venstre, og "moderne" telemark montering til høyre:

IMG 20181216 150741

Featured

DIY Superlett fellefeste for toppturski

Sliter du med dårlige og tunge fester for skifellene dine på toppturskiene dine ? Her er ett tips som fungerer utmerket. Dersom du ikke har ski med noen gode originale fellefester, er det ofte dårlige universalfester til fellene. Som regel er det en bøyle som du hekter over tuppen fremme, og av og til med strikk. De har to bakdeler. Det ene er at de ofte subber nedi snøen, slik at det bremser og blir tungt å gå. Det andre er at de er lett å sparke av dersom du kommer borti med tuppen på den andre skia.

Løsningen er veldig enkel og billig, og den veier nærmest ingen ting:

IMG 20181224 150654

 

Trykk på les mer for å se løsningen: